“Det går lenge mellom hver gang vi finner så god musikk innenfor denne sjangeren.” (Urørt)

Helt ytterst på scenekanten står Tara Øverland og spiller gitar mens hun synger av full hals. Bak Tara står Hjalmar Rønningen og spiller indianerbass mens han korer litt. Ved siden av står Johan A. S. Jørgensen og hjelper til med gitarspillingen, mens han også korer i både tide og utide. Og helt bakerst sitter Gunnar Sæter og spiller trommer av all hjertens lyst.

Bandet Tara spiller gjennomtenkt ukomplisert musikk. Si pop med noen dråper overraskende sjangerblandinger. Noen sa en gang at musikken var som Tara selv: fargesprakende og utadvendt i det ene øyeblikket, snill og rolig i det neste.

Tara har spilt sammen i nærmere fire år, og har blitt et populært liveband som blant annet har spilt på Blå, Dølajazz, Gloria Flames, Quart og Storås. 20. november i fjor kom debutalbumet “Plain as Coal”. Det var det mange som var glad for:

“En av årets mest interessante plater allerede nå?” (Jan Granlie. Jazznytt)

“dette er følsom og jazzet pop på sitt beste.” (Jakob Berg. Fædrelandsvennen)

“høres ut som en melankolsk søndag ettermiddag: litt trist, men å så deilig.” (Radio Nova)

Harmonica er en blanding av discobeats, synthpop, lekne rockeriff, hurrapunk, plastic-fantastic outfits, og godt humør.
Bandet blander det frekke og naive og leverer et forrykende liveshow med drivende dansetrinn, en voldsom energi, smittende entusiasme og en forkjærlighet for leker, glitter og ting som lyser i mørket.
Med en glamorøs og karismatisk frontfigur i særklasse er Harmonica både tøffe og morsomme på samme tid. Med en blanding av attitude og selvironi er bandet et friskt pust på den norske musikkscenen.

Etter at bandet spilte for fulle hus på by:Larm i Trondheim, stod både norsk og utenlandsk musikkbransje måpende og nysgjerrige tilbake. Bandet ble i forbindelse med dette omtalt i bl.a Dagbladet, PlanB, NRK P3 og Lydverket, og ble kontaktet av flere internasjonale aktører, derav Canadian Music Week i Toronto, som er Canadas største bransjefestival.

Canadian Music Week ble en stor suksess, og etter tre konserter med fulle hus, strålende anmeldelser og en mengde nye, hengivne canadiske fans, ble Harmonica kronet med tittelen “best live act
2007”, i konkurranse med band som The Pipettes, Under Byen og 22-Pistepirkko. Av 600 deltakende band, var det ingen som kunne hamle opp med “Norways indie-pop darlings Harmonica” som fikk utrolige 99 av 100 poeng av anmelderne. Harmonica spilte også på “best of the fest” konserten sammen med bl.a The Pipettes.

Harmonica ble omtalt i ordelag som; “Harmonica might just be the friendliest and most fun indie band on the planet. They’re a burst of musical sunshine led by three blonde bombshells and two head-turning gentlemen who charmed the audience with their coy banter, jokes, thank yous and flirting. The room was in a frenzy by the end of the set. With uniquely honest, energetic indie
pop, there’s no-one out there who sound like Harmonica.”

Harmonica blir i disse dager signet av den canadiske indielabelen Weewerk records og har fått mye medieoppmerksomhet, ekstatiske fans og slipper sitt debutalbum i Canada, våren 2008.

Høsten 2007 drar bandet på en ny Canadaturné, og starter med showcaser på festivalen Pop Montreal. Band som Arcade Fire, Joanna Newsom, Queens of the Stoneage og Bondo De Role har spilt her tidligere.

I tillegg har Harmonica spilt på Norwegian Underwood, Numusic festivalen, Slottsfjellfestivalen, Øyafestivalens klubbdag i 3 år på rad, deltatt på zoom/urørt, blitt invitert som oppvarming av The Magic Numbers og spilt med en rekke større band som Datarock, Oh No Ono og Superfamily.

Alt dette, styrt fra øvingslokalet uten hverken plateselskap eller et apparat rundt, vitner om et enormt talent og engasjement. Harmonica lever opp til ryktet som “Norges mest hardtarbeidende band”!

Harmonica er på full fart framover og regnes som en av de mest spennende nykommerne i Norge for øyeblikket. Det er ingen tvil om at bandet har funnet veien inn i mange musikkhjerter, så hør hør: Her er ditt nye favorittband!

DOMI

Med fengende gitarlinjer, herlige melodier og vakre koringer, samt tekster proppfulle av humor og brutalt selvopplevde historier, er Domi antakeligvis Norges mest interessante punkband. Robert, Frank, Magnus og Simen er bandets fire spinnville medlemmer som gjør Domi til ett punkcore unikum.

Med hittil to EP-innspillinger, to singler og en tolvspors demo, har Domi holdt på en stund. I tillegg har de musikkvideoer til låtene ”The Shepherd” og “Go Away” som går på NRK Svisj Urørt.
Domi jobber i disse dager med et nytt album som ventes klart i februar 2008.

Domi har bred liveerfaring og har spilt på steder som Rockefeller, Martins, John Dee, Gamla, Betong, Samfunnet Trondheim, Prægstefestivalen, Smuget, Union Scene, Elm Street, Amplifier, Østsia, London Astoria m.m.

Domi har vært “Ukas Urørt” på NRK petre som medførte til en opptreden på NRK2`s Blender. Domi gikk også av med seieren i konkurransen ”Dual of Rock”, der de vant en musikkvideo.

Vinteren 2004 vant Domi norgesfinalen i den første Global Battle of the Bands-konkurransen (www.gbob.com). Verdensfinalen ble avholdt på London Astoria der det ble med 6. plass av 16 nasjoner, og mye bra kritikker fra jury og pressen tok bandet med seg hjem.

Domi er

Robert Eliassen – Bass og vokal
Frank Nikolaisen – Gitar og vokal
Magnus Nevstad – Gitar og vokal
Simen Stensland – Trommer og kor

Kontaktinfo

Bare Bra Booking – booking/management: +47 94 35 51 17
barebrabooking@gmail.com
Web: www.do-mi.com
Myspace: www.do-mi.com/myspace
Robert Tlf: 41 30 32 37 mail: roberteliassen@gmail.com
Frank Tlf: 93 20 60 16 mail: frankiefinger@yahoo.com

Remain is an up and coming Norwegian pop/rock act.
The band was formed in late 2004, and has done many local shows in Oslo
(John Dee, Garage, Rådhusplassen etc..), other towns in Norway and Scandinavian cities Helsinki and Stockholm. Remain was awarded best unsigned live act in 2006 by winning the international live competition Emergenza in both Norway and Finland. They have received press acknowledgements through national student magazine Campus and local newspapers, done radio interviews, and received airplay on national radio
station P3.
The music of Remain is melodically very strong, and has a signature sound in the voice of Petter Delmark. In autumn they will start recording their debut album, and will tour nationally to promote themselves and the album.

Remain is:
Petter Delmark – vocal, guitar
Anders H. Johansen – guitar
Martin torp – bass
Jørgen Haarstad – drums

The Flying Fellinis kommer fra Kristiansund og spiller energisk indierock. Kort tid etter bandets første konsert i oktober 2006, ble gutta kåret til Ukas Urørt på P3, booket til semifinalen i Zoom-konkurransen og rundet av året med å varme opp for The Thermals på John Dee. I 2007 har gutta spilt på plasser som Last Train og Mono, og er i ferd med å bygge seg opp et solid liverykte i Oslo. På sensommeren i år gikk bandet i studio, og spilte inn tre låter med eks-medlem Ådne Meisfjord (120 Days) som produsent.

The Flying Fellinis´ inspirasjonskilder er mange, men folk som The Smiths, Buzzcocks, The Nerves og Jesus & Mary Chain har vært viktige for Kristiansundsbandet.

“Skamløst fengende. Nesten så det er refrenger hele veien!” SPIRIT

TOR BRYNILDSEN (67)
Debuterer med solid americana

14 sanger fra rocken/ countryens øverste hylle (pluss bonus julesang)
pakket I vinyl-replika cover (begrenset opplag).

Det tok bare et halvt århundre..

I rockjournalistikken finnes begrepet “long in the making”. Det brukes oftest om plater fra perfeksjonistisk anlagte artister som aldri blir ferdig med uvesentlige detaljer. Her er et album som gir begrepet helt ny mening;

Haldenseren Tor Brynildsen kan trygt kalles en førstegenerasjons rocker.
Som så mange andre ungdommer ble han, etter i 1954 å ha hørt Elvis
Presley i en radiosending til amerikanske soldater stasjonert i
Tyskland, svært opptatt av rock’n’roll.

I 1955, uten eget orkester, men med backing fra en grammofon, debuterte Tor som rocksanger. Året etter, da Elvis fikk store gjennombrudd I USA, stod Tor på scenen i Halden Arbeidersamfunn med orkester. Han var den
første som sang rock’n’roll i Halden, og en av de aller første som sang
rock’n’roll i Norge.

I 1959 ble han Østfoldmester i Rock.
I over femti år har Tor dyrket sin hobby, og endelig, i den lett oppsiktvekkende alder av 67 år, er Tor klar for sitt viktige førstealbum..

Tor har alliert seg med det mest solide backingbandet rockbyen Halden kan by på, musikere som spiller i norsk rocks førstedivisjon. Selvfølgelig er plata innspilt i byens legendariske studio, Athletic Sound, under oppsikt av residerende produsent Dr. Kai Ø. Andersen.

Resultatet er tidløs americana i skjæringspunktet mellom rock´n´roll og hardcore country. Musikk som passer perfekt, enten du er ute og kjører med nedrullede ruter eller befinner deg på dansegulvet.
Under alle omstendigheter, Tor Brynildsen er på plass for å take care of business, Halden style.

Mono Lake er et nytt band som blander elementer fra rockabilly, 60-talls pop, surf og punk. Etter en knalldebut på årets KlubbØYA i Oslo har trioen karet til seg et rykte som et band med en fremtid og som du garantert vil få høre mer av.

Mono Lake trioen teller medlemmer fra band som tidligere Smalltown Ramblers og nå plateaktuelle Howlin’ Mama.

Mono Lake skal denne høsten gjøre spredte spillejobber i Norge, og nærmere vinter 2007/08 skal bandet igjen gå i studio og spille inn nytt låtmateriale.

Mono Lake
Sigurd Enge: Vokal & gitar
Øyvind Sørensen: Kontrabass & vokal
Thomas Martinsen: Slagverk & vokal

The Fernets var et av banda som gjorde mest ut av seg under by:Larm i Tromsø. De var på hjemmebane, hadde vunnet Zoom, og var blitt høye på livet og massiv medgang. Det skjedde mye på en gang og ting gikk nesten for bra for bandet som da hadde eksistert i knapt ett halvt år. De gjorde nok derfor lurt i å trekke seg litt tilbake etterhvert for å jobbe med debutplata, med Cato Salsa som produsent. Plata kom ut i høst og resultatet har i følge Egon Holstad, som sedvanlig ikke klarer å holde seg helt objektiv når det kommer til tromsøband, blitt “ei skive som vitner om et band med mye innabords (av evner, altså, IKKE av Fernet Branca), som spruter av overskudd, som elsker det de driver med og som kommer til å sparke bra fra seg i årene fremover.”

The hard pounding rock band The Dirty Callahans was founded the summer of `99 in a Norwegian small town called Vestby. They are known as a great live band, exceptional punk rock music, and what some might say a “punch-in-the-face performance”. You can hear, see and feel the thrill these guys get from playing live. “They glow on stage”!

The dirty band members are Kjetil on lead vocal, Dr.Love and Pesh on guitars, Sniz on bass and Lars on drums.

In 2003 The Dirty Callahans did many shows around Oslo, and in June they played at the Norwegian Wood Festival, on the Underwood Scene. 8 out of 400 underground bands were chosen to participate at the festival.

The band finished recording their debut album in 2004 at Studio Laan, produced and engineered by Sondre Larssen. The Dirty Callahans signed a record deal with FACEFRONT, and released the album titled “Fucked Up And Standing” in October 2004. It is being distributed by Voices Music & Entertainment (VME). Throughout 2004/2005 they did many concerts in Norway supporting this album, including Fight Club at Garage.

The Dirty Callahans have finished the recording of their second album.

LOS PLANTRONICS
Mariachi Death Surf, villt party og musikalsk skuddveksling a la bandido Tijuana

Los Plantronics blander skummel surf-instrumental i spaghetti-westernstil, mariachi blåsere, Link Wray fuzz, Cramps, Exotica og Garage-punk, til noe de kaller Mariachi Death Surf!
Smør på meksikansk folkemusikk, italienske spagettiwesterns, Tarantino-filmer, alt som er tilsynelatende klin kokos sprøtt og du vil du føle at Tijuana er Mecca.

Disse norsk-ættede gringos har kjørt hardt på Mescalin siden 1996 og slapp nylig mexplotation-prosjekt nummer 7, “Rancho Notorious” på Big Dipper.
Denne langspills-tortillaen av en plate oppnådde svært gode kritikker da den bli sluppet i juni i år og fikk terningkast 5 av:

Aftenposten: http://oslopuls.no/musikk/article1961647.ece
Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/17/506431.html

En konsert med Los Plantronics er en heidundrandes skuddveksling med løse avtrekkere fordekt i tortillas og ville ustabile blikk.
Bandet har også med seg 3 egne blåsere i Mariachi-stil.

Siden 2002 har Master Piece Of Cake satt sine spor rundt om i Vestfolds scener. Med kjapp, aggresiv og humoristisk garage/surf har de sprengt seg ut og frem av undergrunnen i Holmestrand til alles ører, etter den utsolgte demoen “ze rat”.

Musikken beskrives som “stilsikker, 60-tallsinspirert new wave surf pop” med innslag av “The Kinks på speed”. Kjapt, skittent, melodiøst, humoristisk, full av energi og ikke minst fremført i liveshow preget av humor og selvsikkerhet. Master Piece Of Cake er en blanding av energi, slitt sound hentet fra 60-tallet med en desperat vokal, contrybass og i bunnen av det hele, friske, surfbaserte trommerytmer som svinger i gang det meste.

VOM

Om du kombinerer din favorittrett med show og deilig rock’n’roll og attpåtil liker glade jenter, da er VOM bandet for deg! Vi fire jentene i VOM gir alt på instrumentene våre, og serverer skikkelig herlig og bra rockemusikk med tekster om det vi liker aller best, deriblant riktig flott mat og en god, sterk tår!

VOM er von Pøls på trommer, Esel Rex på bass, el Burgo på vokal og Mester Pøggs på gitar. VOM har spilt sammen i 4 år, og du så oss kanskje på NRK1 våren 2005, da vi hadde vår egen såpedokuserie på Guru. VOM er kjent for å fylle konsertlokalene til randen med fans, på scenen er vi en eksplosjon av liv! Liveshow er en av VOMs absolutte spesialiteter. Vi har alltid noe ekstra å by på, for eksempel herlig hjemmelagd bakst, dans eller et aldri så lite pyroshow…
Når VOM spiller opp til dans skal ingen mage stå tom, ingen rockefot skal stå i ro og alles ører skal blafre i velbehag!

VOM har bl.a. spilt på Skuret, MIR, Rock Bottom, Musikkens Dag, Klubbøya, Justivalen, Paragrafen, 3b i Trondheim, Garage i Oslo, Alenfestivalen, Bøghockeyfestivalen, Ollisfest, varmet opp for DDE på norges største rullende scene (med simultanstorskjerm), samt spilt live på nrk1.

Da Aftenpostens anmelder Espen A. Eik hørte VOM i 2004, uttalte han i Universitas at ”VOM burde sporenstreks sende en demo til K-records!”. Vi sender deg lett 3 nye låter, innspilt av Ole Petter Andreassen (Thulsa Doom, Black Debbath, Cumshots), og håper det faller i smak. Vi gleder oss til at resten av verden skal få oppleve og ta del i vår rockefest, og håper at bylarm vil bidra til det!

Pirate love er nylig signert på Kong Tiki records, der det er planlagt utgivelse av en EP i November 07, og et full lengder album i starten av 2008. Mini Turnè i Skandinavia i Desember er allerde booket.

We’ve been getting pretty tired of all the trendy crap spewing out of the capital with its designer hair styled in the warm breeze emanating from genuine rock’n’roll. This time we’re talking about a band that doesn’t give a fuck about the traffic rules and has no time for tedious polite platitudes, a band with a maniacal focus directly on the throbbing center of the capital city of the land of High Energy Rock’n’roll. Pirate Love is mercifully entirely free of any hint of commercial shortcuts, and serves up snarling, peachy, merciless in-your-face rock’n’roll with a provident bounty of tunes, energy, and raw riffs. Pirate Love is fortunately NOT another Norwegian rock’n’roll band tiredly aping Gluecifer, Hellacopters or Turbonegro (after all, we have Gluecifer’s, Hellacopter’s, and Turboneger’s records). On the contrary, we find them in a dazzling heroic landscape somewhere between the peaks where the Sonics, Lime Spiders and the Stooges occupy their thrones. It’s dirty, it’s cool, and it is as many seven-league steps away from James Blunt, Damien Rice and Coldplay as it’s possible to get. In other words, this is rock’n’roll that cranks out the soundtrack to an inventory party completely out of control; with obligatory and obvious requisites like mountains of broken beer bottles, finger-fucking on a dusty floor, garage singles with whiskey stains, runny makeup on broken-hearted girls, yammering neighbors, weeping old ladies frenetically trying to destroy their hearing aids with their walkers, and where a crookedly smiling, smoke-puffing Johnny Thunders is a generous doorman. We can all be Extremely thankful that such a band still exists. In the name of rock, Egon Holstad, rauthorized rock’n’roll-dealer. Tromso, Kill City.

Man kan vel lett påstå at England er et grått land og kanskje er det nettopp derfor Fiction By Far har et så sterkt behov for å uttrykke seg med sin fargerike og melodiøse pop/rock. Ikke vær overraska om du finner deg selv i å synge med etter første refreng.

Catchy vokal, melodiøse riff, og drivende groover skaper til sammen det soundet Fiction By Far er blitt så godt likt for.

Bandet har hatt livejobber som inkluderer anerkjente The Cavern Club i Liverpool og Liverpool Music Week 2007.

Guro Gikling er sjefen på gitar og vokal, mens Nils Christian Bogen (Bass, vokal), Alexander Arnesen (gitar) og Sindre Skeie (trommer, vokal) er resten av gjengen som til sammen utgjør Fiction By Far. Dette er et liveband du absolutt ikke vil gå glipp av!

Helt siden Martine kunne klimpre seg frem på pianoet har hun skrevet låter. Sangene hennes går tilbake til de gode gamle soul- og jazzrøttene, kombinert med en moderne RNB sound. Ved å kombinere en sterk pop-pakke med ærlige låter og en sjelfull stemme har Martine Marbel allerede fått mye oppmerksomhet både i Norge og England.

For øyeblikket er Martine i Liverpool, hvor hun jobber med å utvikle seg selv og musikken sin. Her har hun også funnet seg et band, og de har allerede skaffet seg bred liveerfaring, blant annet ved å spille på steder som The Barfly og The Cavern i Liverpool. Gutta i bandet er med på å forme musikken og gir Martine den grooven som passer stemmen hennes perfekt. Sammen skaper Martine Marbel og hennes band noe bemerkelsesverdig, som forhåpentligvis kommer til å bringe noe nytt til dagens populærmusikk.

I november 2006 ble det alvor av det som nå er bandet Kristian Park. Det hele startet med at den tidligere punk og funk inspirerte musikk studenten Kristian Kvæl fra Rognan i Nordland ”fant seg selv” i melodiøse popmelodier. Sammen med tre medstudenter fra Liverpool Institute for Performing Arts har nå bandet Kristian Park blitt formet.

Kristian’s vakre sangstemme og pianist Eirik Kiil Saga’s fantastiske kvaliteter bak tangentene, sammen med et solid komp av bassist Sondre Rosseland Sandhaug og trommis Stian Kleppa gjør dette at bandet leverer en variert og meget solid konsertpakke.

I januar 2007 signerte de med Magnolia Management, med en manager som tidligere har jobbet med artister som blant annet Skunk Anansie og Stereophonics.

Sommeren 2007 vant Kristian Park den presisjetunge prisen ”Best international song, musically and lyrically” for låten ”Lovers & Haters”, i konkurranse med flere tusen låtskrivere, verden over, og ble hedret av blant andre Sir Paul McCartney og Brian May.

Kristian Park slipper sin debut Ep i begynnelsen av 2008, men bandet lever på scenen. Bandet skaper en magisk atmosfære, og med frontmann Kristians ydmyke, men selvsikre figur blir det en naturlig bånd mellom band og publikum.

Dette er et av Norges gjemte skatter, og som absolutt ikke bør bli oversett.

Kristian Park består av
Kristian Kvæl – gitar og vokal
Stian Kleppa – trommer
Eirik Kiil Saga – piano, hammond og harmonica
Sondre Rosseland Sandhaug – bass

Something Sallys debut album (coming January 2008) is to be called “Familiar Strangers”, and when you listen to their music, it is easy to see why.

The sound of Something Sally is unlike anything you’ve heard before; it’s new yet retro, original yet strangely familiar. Despite spending the better half of their musical life in blustery Liverpool, Something Sally has distinct warmth in their music.

In 2002, the three friends packed their bags and moved from their home country Norway to the UK to broaden their musical horizon. Four years and three bands later they have a unique sound and fans all over the world.

Something Sally has proved to be one this year’s most promising debut bands from Norway. Only weeks after releasing their first single “Sally Can’t Wait”, they were chosen as one of Norway’s top 15 most export-friendly musical acts in renowned music magazine Music Week.

The single reached 10th place in the charts for Norwegian acts in week 36, and topped the best selling charts on iTunes Norway for several weeks.
In January 2007, Something Sally released their 2nd single “The Taste”, which was well received by the Norwegian media, this time reaching no.7 on the sales charts. “The Taste” received good rotation on Norwegian TV- and radio stations, and was in February one of the most played songs on Norwegian radio.

“Cool and sophisticated…The Taste is the perfect track!”
- Howard Pearce, radio DJ Smooth FM London.

Their 3rd and current single “Circles” (released June 07) are at the present moment play-listed on several national tv- and radio stations around Norway.
Having held numerous concerts in many of the larger live-venues both in Oslo (Norway) and Liverpool (UK), and also recently in Madrid (Spain) and London (UK), Something Sally is now a favoured live band, and their fan base continues to expand.

Recently they finished a series of concerts around Europe as Joss Stone’s support band.
At the present time they are based in Oslo, but make frequent visits to both Liverpool and London to play concerts.
With references to Fleetwood Mac and Sally’s voice reminiscent of a mix of Annie Lennox and Sade, Something Sally has created their own distinct alterna-pop sound.
Honest, catchy melodies and a playful approach to mix musical styles, makes their music original, yet so recognizable.

“Prince goes country” – said Eddie Lundon, front man and songwriter of China Crisis after hearing “Tip Of My Tongue” the winner of best song musically and lyrically in music magazine Songlink, July 2005.

After starting working with composer/producer Stein Berge Svendsen in March 06, they signed with Norwegian/English indie-label daWorks Records in June same year.
Something Sally is now meeting interest from both Europe, America and Asia, and the Norwegian music scene is now waiting eagerly for their debut album.

Bland like deler Stockholm, New York og Nashville, så finner du Baskery der i grenselandet mellom Black Rebel Motorcycle Club og Johnny Cash.

Baskery er Greta, Stella og Sunniva Bondesson – tre søstre oppvokst i utkanten av Stockholm med røtter i Norrland. Trioen skaper sitt sound med banjo, kontrabass og akustisk gitar.

Debutalbumet spilles akkurat nå inn i Stockholms Decibel Studios med lydteknikeren og produsenten Lasse Mårtén (Sahara Hotnights, Marit Bergman, Kelly Clarkson, Peter Bjorn and John, Asha Ali, Shout Out Louds m.fl). Singelen ”One Horse Down” ble sluppet 25. mai og resten av albumet kommer høsten 2007.

Baskery er debutanter, men ingen nykomlinger. Tidigere har Greta, Stella og Sunniva turnert i Sverige, Europa og USA sammen med pappa Jan-Åke i bandet Slaptones.

Pressen skriver:
“Greta, Stella och Sunniva Bondesson är helt enkelt bland det bästa det här landet kan ställa på i princip vilken scen som helst. Tre oslipade diamanter som kommer att bli hur stora som helst. Den som har någon känsla för timing bokar dem därför redan nu. "
Peter Bornemar, Eskilstunakuriren

“Det är bara en tidsfråga innan det stora landet i väster får upp öronen för dessa vassa musikanter.”
Mikael Obeius, Stockholms Fria Tidning

Den tidligere postmannen heter Roger Græsberg og showet heter Roger Græsberg Anti Music Bonanza! Græsberg og Bonanza beveger seg i et syrlig, skranglete og sykt lo-fi-landskap, men til forskjell fra utallige, andre tilfeldigheter innen lo-fi-genren har Græsberg et låtskrivertalent man ikke behøver tildekke, hverken med overdreven skrangling eller matematisk korrekt flinkisjuks. Det er det det er, intet mer, intet mindre, og det klistrer seg fast i lillehjernens senter for “usedvanlig fengende countryrockpopboogie” på samme måte som fluer på kumøkk.

Det er alle rockelklisjeene tatt på kornet, alle de riktige låtskrivertriksene, alle tjuveriene, alt så elegant som bare Leonard Cohen kunne ha gjort det. For ikke å snakke om sceneshowet. Det er pyro, det er røyk, det er stjerneskudd og konfetti, masker og hatter, fløyter og rødt kort, men det er aldri mer enn at musikken alltid har maks fokus. Og alt dette vil foreviges på skive i løpet av året.

“Jeg trodde jeg hadde hørt verdens dummeste slutt på ei låt,
men så plutselig…helt sjukt gutter, fantastisk! Dere tar the piss ut av ALLE rockeklisjeene på en verdig måte”: Kjetil Foseid, vokal i Vazelina Bilopphøggers

“Kom igjen ´a, ei låt til, vi flasher puppene”: Ukjente fans på Audunbakkenfestivalen i Sør-Odalen 2007

Dette Oslo baserte bandet innehar et av Norges mest imponerende instrumentgalleri. Morten Krane og Even Vaa er pionerer i denne litt oversette sjangeren, ”Balkan-Country”. Trommer, perkusjon, dobbel bass, gitarer, ukulele, mandolin, sag, banjo, citar, melodica, potter, panner, saksofon, trompet, harmonika, klokkespill, fiolin, trekkspill…. Dette noe av det The Captain & Me gir deg i løpet av en konsert. På plate klarer bandet på mystisk vis å ta med seg den gode live følelsen med på syntetisk materialet.

Albumet Automata som kom i 2006 er skrevet, produsert, spilt inn, arrangert, og spilt av Morten Krane og Even Vaa. Alt er imponerende nok, spilt inn på soverommet. Andreas Vickman tok den jobben med å mixe sporene. Albumet ble godt mottatt av pressen, og enda bedre av konsertpublikumet.

Musikalsk inspirasjon kommer fra artister som; Crosby, Still & Nash, Goran Bregovic, Boban Markovic, The Decemerists, Bob Dylan, Sufjan Stevens, og Wounderkammer. Og det helt uten å høres ut som noen av dem.

I 2008 kommer oppfølgeren, og kanskje en konsert eller to under by;larm.

Brynjar Takle Ohr: Gitar, vokal, piano & munnspill
Tommy Reite: Elektrisk Bass
Håvard Takle Ohr: Trommer & kor
Øyvind Blomstøm: Rytmegitar, steelgitar, orgel, piano & kor

El Cuero ble startet opp i Oslo våren 2005 av folk fra Kristiansund og Hammerfest.
13.august 2007 slapp de det glimrende debutalbumet “El Cuero”, et livealbum
innspillt i studio som høstet strålende kritikker fra så vel kritikere som publikum.
Bandet har en fot i drivende rock med lange soloer og en fot i americana-verdenen.
Dette skaper en herlig kontrast fra det sarte, lavmælte til de absolutte
høydepunktene med tunge soloworkouts.

El Cuero har i hele 2007 overbevist konsertgjengere på store og små konsertlokaler
rundt om i Norge, hvor de har greid å opparbeidet seg et rykte som et av landets
absolutt beste nykommere.
De er et uortodoks og knallsterkt liveband, som alltid søker nye høyder og måter å underholde seg selv og publikum på.
Dette særegene bandet står for autoritær tyngde og troverdighet med et workingclass trio-komp.