Mer feitaboogie til distriktan, mer camping til folket!

Einar Stokka & The Happy Campers er en upretensiøs blanding av 60/70-talls vestkystrock, country og indiefolk. Einar Stokka er opprinnelig trønder, men har vært en aktiv person i musikkmiljøet i Bergen i mange år, og med seg har han et firemanns backingband, bestående av noen av Bergens mest rutinerte musikere med erfaring fra band som Casiokids, Herr Nilsson, Kiss Kiss King Kong og Babe Rawlins.

I 2009 deltok Stokka for første gang på club:Larm, og sommeren samme år dro han på en soloturne i USA. 31. august i fjor ga Einar Stokka &THC ut EPen King of Hearts på eget selskap,- Campground Recordings. EPen fikk strålende kritikker, og vil i 2010 bli fulgt opp av bandets debutalbum.

“Resultatet er countryrock i arven etter Gram Parsons, og det er ikke tilfeldig at Stokka ble plukket ut som oppvarmer for Mark Olson. Han har noe av den samme varme, melodiøsiteten.”(Stavanger Aftenblad, “Mer enn lovende”. 5/6. Anmeldelse av King of Hearts EP)

Lyd er som at Karen O skulle kjørt Michael Fox sin Delorean tilbake i Ramones sin garasje, mens Benny Andersson og hans svenske orkester lager sceneshow på plenen. Se for deg en blanding av trashete pop, fengende melodier og forrykende liveshow. Se for deg Marcellus Wallace sin kone og Vincent Vega danse, og i stedet for 5.6.7.8’s, er det fire relativt små jenter fra Bergen som bergtar og herjer med rock n roll anno 1234.
Matt and Kim (US), Blood On The Wall (US), The Twilight Sad (SCO), Ungdomskulen, Ida Maria og Real Ones har alle hatt æren av å bli varmet opp av Lyd, og i fjorårets Zoom:Urørt, var det bare fem oslojenter som stod i veien for seier. Hove ble varmet opp i sommer, og jammen har ikke NRK i form av Norge Rundt hatt besøk fra Lyd.
De to sjutommerne Best of Lyd og Absolute Lyd, er å oppdrive på ymse platesjapper, og i 2010 er album på vei.
I Bergensområdet har de spilt på alt som rører seg av scener, barer, caféer, skoler, haller, gårder, og fjell. I tillegg har Oslo, Trondheim, Stavanger, Haugesund, Bryne og Voss hatt opptil flere besøk av bandet.
Lyd til folket!

Med tanke på den suksessen band som The Killers, Interpol, Arctic Monkeys, Franz Ferdinand og Kaiser Chiefs har opplevd de siste årene er det bare naturlig at flere band prøver seg på samme oppskrift, også her i Norge. Og det er i denne sjangeren man finner Stavangerbandet World At Large, og deres debutalbum The Take.  Det hele blir startet av den fengende og energiske låten ”When Things Fall Apart”, en låt som etter noen gjennomhøringer står igjen som albumets beste. Like bak finner man albumets andre låt, ”Say I”. Og slik fortsetter albumet, med ukompliserte og energiske rockelåter akkurat slik vi har blitt vant til å høre fra Storbritannia og USA de siste årene. Med tanke på hvor mange indierockband som blir hypet av britisk presse så burde det være store muligheter også for World At Large.
7/10 – Lars-Ove Håhjem www.musikknyheter.no
25 Januar er World At large klar med sin andre utgivelse «Last days of Magic», sammen med bandets første singel «Everyone’s got a mistress», igjen utgitt på On Top/Indie Distribution.
<http://>http://www.myspace.com/worldatlargemusic

Babe Rawlins så dagens lys i 2005 med sin krysning av alternativ rock, indie og popmusikk. Bergenserne har skapt seg sin egen lille nisje bygget på inspirasjon fra band som Sonic Youth, Pixies, dEUS, LOVE m.fl.
I sommer debuterte de på den norske eteren med låten ”Strawberries & Whipped Cream”. I høst fulgte de opp med å vinne Urørt for CARE- konkurransen til årets tv- aksjon hvor de fremførte vinnerlåten ”Beyond The Glass” live under aksjonssendingen på NRK foran en million seere. De ble listet på P3 og spilte live på P3 ’s scene på Youngstorget i forbindelse med tv- aksjonen.
Det siste året har Babe Rawlins turnert over det meste av landet og ferdigstilt sitt første album som ventes i mars.

Oslobandet består av fire sultne jenter som dedikerer mesteparten av debutalbumet til å synge om mat og forhold med rett-i-trynet-vokal og ditto  gitarer.
Med en spretten rytmeseksjon blir dette en god gryterett der vi finner  saftige låter. Særlig «Chef! Chef! Chef!» er en godbit, med klart  radiopotensial – dette er jenter med appetitt på livet som vet hva de vil.
Norske Cables og amerikanske Lunachicks er band det er naturlig å sammenligne  med, særlig med tanke på at sistnevnte ga ut et album som het Binge and  Purge i 1992.
Men der Lunachicks overdoserte på fastfood, hyller Vom det gode måltid (hvis  man inkluderer majones i det) og tyner alle som ødelegger matopplevelsen. Noen  låter blir harde å tygge; de er litt på stedet hvil. Men det meste glir godt  ned, ikke minst takket være gå-på-humøret og den hemningsløse livsgleden som  koker og bobler gjennom hele «måltidet». Som varer en halvtime. Det kan vi  kalle hurtigmat!
Plateanmeldelse “Viva La Vom” -Harald Fossberg, Aftenposten, Januar 2010