Tiny Dynamite er gnistrende, melankolsk pop med skjør kvinnevokal og låter som gjør deg glad og ettertenksom på samme tid. Trønderne Vidar Holm (git) og Torunn Landrø (vok) utgjør stammen i bandet, og sammen med enda flere trøndere vil de gi Bylarm-publikum en musikalsk opplevelse med referanser til Stina Nordenstam, Joy Division, Cocteau twins, My Bloody Valentine.

For de av oss som er glad i god, innovativ pop, og håper på at Norge kan bli en storeksportør av slik musikk i tiden fremover, er Magnus Sinnes et navn stadig flere sperrer øynene opp for.
Magnus hadde i løpet av 2007 ”Ukas Urørt” på NRK P3 to ganger for låtene ”My Scarlet, My Violet” og ”Nights They Are Wishful”, var nominert til Årets Urørt i 2008, og sistnevnte låt var med på soundtracket til NRKs populære dramaserie ”Himmelblå”.
I 2010 har han for alvor bestemt seg for å ta landet med storm!

Perfeksjonisten Sinnes har i tre år befunnet seg mer eller mindre konstant i forskjellige studioer i Trondheim. Etter denne massive arbeidsperioden der store mengder blod, svette og tårer, en tidligere stabil økonomi og mer enn én leilighet har gått med i det kunstneriske dragsuget, er 28 år gamle Magnus nå endelig klar med sitt debutalbum – et sluttprodukt rapportene tyder på det er meget god grunn til å være stolt av. Magnus Sinnes er en av dem som rett og slett er villig til å dø for kunsten.

Man merker at Felix leter etter noe, kanskje det samme som deg og meg. Hans musikalske uttrykk varierer fra myke, varsomme melodier, der stemmen og gitaren klager, til mer rocka sanger som gynger av gårde i tyngre leie.

Felix spiller gitar, synger og spiller munnspill. Han synger på engelsk – i tro 70- tallsånd ala mestere som Neil Young og Bob Dylan. Han serverer klare melodilinjer, catchy låter og har en sårbar og sterk vokal. Felix stiller for anledningen med band, og en ny plata er rett rundt hjørnet. Gled dere!

Director’s Cut består av Eskild Sundt-Hansen på vokal og gitar, Joachim Skjervum og Arvid Falch på gitar, Simen Thornquist aka Simon Diamond på bass og Johan Husvik på trommer.

Etter ti år der de fem har spillt sammen i diverse koalisjoner, endte bandet opp på Sommerfesten 2008 på Giske og fant ut at dette skulle de gjøre oftere. Storveis sier bandet og det har publikum sagt og.

Musikalsk er bandet et usminket drama med alle de klassiske elementene i behold. Inspirert mere av de musikalske progresjonene enn kostymene på 60 og 70 tallet, og lettere unvikende til det glade 80-tallet for så å blomstre opp i en tid der image eller anti-image, selvstendighet og gjennombrukt sosial infrastruktur regjerer. Director’s Cut holder seg der og holder seg godt. “If it works, don’t fix it” og det er vell sånn det egentlig skal være?

Utgivelse kommer – se myspace og urørt i mellomtiden.

http://www.myspace.com/directorscutnorway
http://www11.nrk.no/urort/Artist/DirectorsCut/default.aspx

Perfekt avslutning på BY:LARMs første dag:

Vi ønsker nemlig 1000 danseglade turister velkommen til en forrykende kveld på Dattera til Hagen. Tusen Turister, DJ Nina og DJ Siri, er kanskje mest kjent for fatale scenestup, men også for å skape energisk og fantastisk dansbar stemning. Hos oss får du lov til å svette.

Tusen Turister spiller med dansegaranti – kjør på med spenstige moves!

PELbO, en powertrio bestående av tuba, trommer og vokal, er dagens største musikk-snakkis i den gamle rockehovedstaden Trondheim. På PELbOs plass møtes rock og jazz; svart krysser hvitt, regler brytes fritt, og lytteren står målløs tilbake. 01.03.10 kommer debutplata. Er du klar til å bli PELbOisert?

Trondheim, 29. januar 2009. 15 minus og lokale frostskader. Byens rockepublikum finner varmen foran scenen på Blæst. Den siste Zoom Urørt-kvelden går mot slutten og bak scenen gjør PELbO, med en besetning bestående av tuba, trommer og vokal, seg klar. Publikum aner fred og ingen fare, overhodet ikke klar over at begrepet powertrio er redefinert før midnatt.

30 minutter senere: Tuba med fuzzpedal og eksploderende trommer – fremført av gutter som ser ut som de spiller hardcore, og ei karismatisk jazzsangerinne med loopbrett og blomst i håret – kom som lyn fra klar himmel og traff publikum midt i fleisen. PELbO var plutselig etablert som byens mest unike band og allemannseie, og fjorårets store snakkis i musikkmiljøet var født.

PELbOs 2009 besto av 40 konserter, vinner av Young Nordic Jazz Comets, vinner av Zoom Urørt Trondheim, deltakelse på Storåsfestivalen og Oslo Jazzfestival, samt haugevis av anbefalinger fra bla. P3/Urørt.

2010: Debutplata ”PELbO” slippes løs 01.03.10. I forkant av platereleasen legger PELbO ut på en Nordenturné bestående av 10 konserter i bla. Stockholm, Reykjavik, København og Helsingfors. Før avreise vil PELbO være et sentralt navn på plata Trondheim Calling og showcasen med samme navn. by:Larms klubbdel blir deretter PELbOisert fredag 19.02 kl 23:15 på klubben Dattera til Hagen. To uker senere legger PELbO ut på sin egen releaseturné, som inneholder 30 konserter samt et flertall festivaler.
Og så bare fortsetter det. Trondheim var ikke den samme musikkbyen før og etter PELbO. Hva med kongeriket Norge – er Ola Nordmann klar for PELbOsjon?

”PELbO gjør tuba sexy og har brakt jazzen til rockepublikummet”
- Zoom Urørt-juryen i Trondheim 2009

”Dette er en ordentlig konsertvinner”
- Adresseavisen

”Et uredd band med stor scenisk og musikalsk frihet”
- Young Nordic Jazz Comets-juryen 2009

“Trondheims mest originale og spennende band om dagen er utvilsomt PELbO"
- Storåsfestivalen

The Captain & Me spiller på mange strenger. De har tatt på seg æren for å ha forent ompatakter fra øst og vest og skapt sjangeren “balkan-køntri”, men det er ikke hele historien. I løpet av en Captain & Me-låt kan du forvente å finne instrumenter med rar form og enda rarere navn, taktarter som verken er delelige på 2 eller 3, og inspirasjon fra ørkenstater, jungeldemokratier og fantasiborgerkriger. Du kan forvente å høre om vitenskapsmenn fra 1700-tallet og begersvingende sjømenn, og det hele framføres av et 9 (+/-3) mann sterkt hoppende band med skjegg, smittende humør og mange instrumenter. Ja, for det var disse strengene. Samlet sett spiller The Captain & Me på 49 strenger, tre horn og ett trekkspill.

I februar 2009 ble andrealbumet “Leave your friends and family” sluppet, til stormende jubel fra blant annet NRK Lydverket: “(..) fra prærie til brottsjø til den pannoniske slette på få takter; det er uforutsigbart, ultramelodiøst og blidspent”. I løpet av 2010 planlegges neste album ferdig, og det ryktes om at det skal bli et konseptalbum om en flyktning fra Nigeria som etter en strabasiøs ferd gjennom ørkenen møter Festning Europa ved Gibraltar. Eller var det om en cubansk, enbeint prostituert?

Ett år etter at NRK Lydverket omtalte henne som “Norges nye pophåp”, og etter lang fartstid på Trondheims undergrunnsscene, debuterer endelig Anne Lene Hägglund med albumet Bird Cherry Grove.

Anne Lene Hägglund med sitt orkester leverer sirkuspop i særklasse! Om det er heftige, rytmiske låter eller skjøre ballader finner du alltid nydelige melodier som treffer deg. Under popmusikkens overflate lever det taktskifter og harmonier, som kan få den mest innrøkte jazzpianist til å heve et øyenbryn.
Anne Lene har i tillegg til en fengende stemme et særeget gitarspill. Bandet startet som en trio i 2004, men består nå av bl.a. kontrabass, fiolin, fløyte, trommer, harpeleik, klokkespill, kordame og tangenter.
På Bird Cherry Grove finner du sterke, visuelle låter, som tar deg med tilbake i tid og litt til siden. Til et tivoli itonesatt av lirekasser, kassettspillere, skranglete trommer, sigøynerkor, dramatiske fioliner,
lekne treblåsere og skjøre melodier. De mest naturlige musikalske referansene er Sufjan Stevens, Hanne Hukkelberg og Beirut.

Det siste året har Hägglund fått flere lovord, med vellykkede opptredener under by:Larm, Klubb Øya,og diverse festivaler.

“Anne Lene Hägglunds poporkester har enestående lyd i norsk sammenheng og plasserer seg med en fot i freakfolken, en fot i den klassiske popmusikken og en fot i Edit Piafs våte franske drøm. Altså er Anne Lene Hägglunds musikalske krumspring en trebeint eventyrhest som fortjener forståelse,
oppmerksomhet og omtanke” – Radio Nova

Anne Lene Hägglund på MySpace // myspace.com/annelenehagglund

//Cherry Bird Grove slippes på Tuba Records 11. januar 2010//

“Nye norske artister som låter annerledes og lovende – det er jo noe av det vi liker aller best. Derfor ønsker vi velkommen til norsk plateoffentlighet Esther Buchmann (…) En stemme – både som sanger og låtskriver – verd å legge merke til."
(Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen 21.04.09)

EstherOrkester blander uhøytidelig singer/songwriterstil med det gjeveste fra alternativ pop, og legger til hint av stilfull kabaret. I et univers av ærlige løgner om alt fra blomkålsuppe til kjærlighet, er det de originale tekstene og uvanlige melodiene som utmerker seg spesielt, uten at det skakke tar fullstendig overhånd. EstherOrkester lager kort vei mellom scene og sal, og balanserer alltid den lekne sangskrivingen med riktig dose melankoli; salt og søtt er som kjent en uslåelig kombinasjon. EstherOrkesters uttrykk er i høyeste grad sitt eget, men innimellom kan vi glede oss over å høre paralleller til artister som Kate Bush, Feist og Regina Spektor

Det er ett år siden EstherOrkester bestemte seg for å si f*kkit til den evige tvilen, og gå for drømmen om musikken. Etter å ha reist i hundre år, landet sanger/låtskriver Esther Buchmann med sekken full av sanger i armene på en gjeng talentfulle musikere i København. Våren 2009 kom debutplata “Why we woo”, til svært gode anmeldelser i norske aviser. I løpet av våren og sommeren har hun og bandet spilt et generøst antall konserter i rundt om i Norge og Danmark, blant annet under København jazz festival i juli. EstherOrkester har gjestet Club:larm, Klubb:øya og NRK radio, og i 2010 kommer plate nummer to.

Rikke Norman bærer en av Norges desidert beste soulstemmer! Musikken hennes er en mix av soul og pop, og hvis du spør henne vil hun sannsynligvis svare som hun gjorde i et engelsk intervju; “ it’s soul-pop with love “ Du tenker kanskje nå at dette høres klissete ut? Feil. Energiske Rikke Normann leverer råskap, sårhet og fest i en fin blanding. Vi kan kanskje kalle det råsoul? Rikke er inspirert av folk som bl.a Marvin Gaye, Stevie Wonder, Donny Hathaway, The Roots, Erykah Badu, Lauren Hill, D’Angelo, samt nyere artister som Sy Smith, J*Davey og Tingsek.

Live stiller hun med fullt band og korister.

Først og fremst er Jonas Nielsen et fyrverkeri på scenen, og det er der han trives aller best. Med sin første singel ”TT” ble han ukas urørt og nominert til ”Årets urørt” 2009, men han er kanskje litt bedre kjent som pianist i bergensbandet Kakkmaddafakka.

Jonas spilte under fjorårets club:Larm, og leverte en elektrisk konsert på Skuret.
På scenen har han med seg Matias Tellez på gitar, lillebroren PabloTellez på bass, Odin Søgnen på trombone, og bestekompisen sin Kristoffer Wie van der Pas på trommer.

Musikken er pianobasert og er en blanding mellom pop og ragtime. Referanser som har blitt brukt er Rufus Wainwright, Harry Nilsson og Elton John, men samtidig ligger det en ”cabaret” av galskap i rytmer og stemning i musikken. Jonas Nielsen ble omtalt som den store overraskelsen da han spilte på Sommerfesten på Giske i sommer, og er mer enn klar for å legge Norge for sine føtter.