Vi er Hiawata fra Oslo. Mest elsket og litt hatet, og sammenlignet med alt fra Go-betweens og Televison Personalities til Beach Boys og Teenage Fanclub.

De 3 siste årene har vi gitt ut 3 utgivelser og spilt blant annet på Øyafestivalen 07 (+08 Camp Indie), By:Larm 08 og med band som The Walkmen (US) og legendene The Television Personalities (Uk).

I vår kom vår andre fullengder ”These Boys And This Band Is All I Know”. Spilt inn og med Kenneth Ishak og mikset i Stockholm av Jörgen “Jugglo” Wall.

Singelen ”Valley Boys” ble b-listet gjennom våren på P3 og den gratis digitale versjonen hadde med coverversjoner av Hiawata sanger gjort av venner og band som Harrys Gym feat. I Was A King, Ingeborg Selnes, Little Hands Of Asphalt, Dylan Mondegreen og Monzano mfl.

Last ned her: http://sellout-music.net/hiawata-valley_boys.zip

I løpet av året har vi blant annet laget ny temalåt til Get Dancy, spilt på tv2, hatt med musikk i reklame, laget åpningsjingler til japansk radio og gitt ut skive i Filippinene.

I 2010 kommer oppfølgeren til Ep’en ”Blacks On Blondes”, kalt ”Blondes On Blacks”.

Om ”These Boys And This Band Is All I Know” (2009):

Musikknyheter: ”Dette er en cd hvor du ikke velger favorittsang, fordi alle sangene er så bra.”

Adressa: ”Det lukter kultband for sjangerentusiaster lang vei av Hiawata!.”

Groove: ”Lett tilgjengelig og ujålete fra Oslo-gutta, ikkeno gimmicks, bare good times.”

Furore i Harare: ”These Boys…” er mitt soundtrack denne sommeren, ta en lytt du også så skal du se det blir ditt. Akkurat det er jeg villig til å vedde lillefingeren min på, nei faktisk hele armen!”

Dagsavisen: ”Låtene er fengende, tekstene smarte, og framført med hjerte.”

Grus: ”These Boys…” er kanskje tidenes beste sommerplate og det er ikke i nærheten av å være så mye som vår ute enda.”

Studvest: ”I løpet av ti spor og en drøy halvtime, pløyer de gjennom endeløse netter med fester og forelskelser, ensomhet og ekstase, savn og samhold, og masse feiende flott sommerpop.”

Litt om ”Blacks On Blondes” (2008):

VICE MAGAZINE (Big smiley): Hiawata! are a bit like the older guys who hang around teenage beach parties, all cute and affectionate and predatory at the same time. First, they get you warm and snuggly with their mellow guitars, soft voices and rampant use of exclamation marks. Then, just as you’re starting to feel relaxed, they hit you on the back of the head with a Quaalude and the vaguest suggestion of bestiality. In real life they’re the dreg of society, but in music I’m actually kind of taking to it!"

Litt om ”They Could Have Been Bigger Than Hiawata” (2007):

New Musical Express NME: “Indie pop from Oslo, Norway, Hiawata remind me of cutie pop stalwarts Comet Gain, or Belle & Sebastian playing Nirvana songs. Totally tweemo!”

Etter to år og fire utgivelser fra tre band feirer plateselskap og band seg selv og verden denne kvelden på Gloria Flames. Det blir musikk, dans og drama og tilbud på plater.

Lyd er som at Karen O skulle kjørt Michael Fox sin Delorean tilbake i Ramones sin garasje, mens Benny Andersson og hans svenske orkester lager sceneshow på plenen. Se for deg en blanding av trashete pop, fengende melodier og forrykende liveshow. Se for deg Marcellus Wallace sin kone og Vincent Vega danse, og i stedet for 5.6.7.8’s, er det fire relativt små jenter fra Bergen som bergtar og herjer med rock n roll anno 1234.
Matt and Kim (US), Blood On The Wall (US), The Twilight Sad (SCO), Ungdomskulen, Ida Maria og Real Ones har alle hatt æren av å bli varmet opp av Lyd, og i fjorårets Zoom:Urørt, var det bare fem oslojenter som stod i veien for seier. Hove ble varmet opp i sommer, og jammen har ikke NRK i form av Norge Rundt hatt besøk fra Lyd.
De to sjutommerne Best of Lyd og Absolute Lyd, er å oppdrive på ymse platesjapper, og i 2010 er album på vei.
I Bergensområdet har de spilt på alt som rører seg av scener, barer, caféer, skoler, haller, gårder, og fjell. I tillegg har Oslo, Trondheim, Stavanger, Haugesund, Bryne og Voss hatt opptil flere besøk av bandet.
Lyd til folket!

KISS KISS KING KONG

KKKK leverer overstadig engasjert ellevill rock i lydlandskapet du kjenner fra band som The Who, Hellacopters og Dinosaur Jr. Guttene som blir omtalt som ”Bergens Hippeste Komp” er kjent som bakmenn og ringrever i band som Casiokids, Real Ones, Matias Tellez og Herr Nilsson. Live blir bandet beskrevet som Allman Brothers på speed; et resultat av guttenes iboende trang til å servere fengende danserock og hyperfrenetisk vinn-publikum-nå posering.

Etter den mye omtalte opptredenen på Nylon under fjorårets Club:Larm har KKKK rukket å gi ut en 7” på Nö Records (Lyd/Manheads), blitt A-listet på Radio Nova, fått tre låter anbefalt av Urørt-redaksjonen, varmet opp for Big Bang på Ole Bull Scene, spilt PStereo i Trondheim, kapret distribusjon i England via legendariske Rough Trade, og gjennom en rekke klubb – og festivalopptredener sementert ett rykte som det heftigste rockesjokket du kan oppleve på en konsertscene i disse dager.

Utklipp:

Kiss Kiss King Kong is the heavy outlet from some of the members of Casiokids, and this is their debut! The classic power trio constelletion comes to full use with these rockers. The new heavy-psych style of other norwegians like motorpsycho is matched with the traditional groove oriented guitars from the likes of blue cheer. This is what The Allman Brothers would sound like if they cut down on the members in the band and, took more speed. (not that these guys need the speed). These riffs compel you to do the air guitar shuffle in your livingroom while you strut that sexy stuff. The limited clear vinyl 7" comes with a code for a free digital download of the songs. (Rough Trade – Some Kind of Temptation Press release).

De er gode representanter for den vedvarende understrømmen av Bergensere med behov for å ytre seg i rocken, så ja, dette er de krusningene en bør oppmerksom på […] Kiss Kiss King Kong spiller en energisk og overraskende gitarrock med beefheartske syttitallsrøtter. A-siden er tett og hard og veldig fengende, og bandet briljerer med fascinerende gitarvariasjoner som gjør ”Nice Girls With Nice Voices” til en sang det ikke er mulig å gå lei av. (Bergens Tidende – Anmeldelse av 7-tommeren ”Some Kind Of Temptation” 17.3.2009).

KISS KISS KING KONG må vel foreløpig regnes med i den relativt ukjente underskogen blant Bergens mange band, til tross for at de tre musikerne kan skryte av relativt lang fartstid. Men anonymiteten kommer neppe til å vare så veldig lenge. For det bandet presterte på Garage fredag ga løfte om at her er det noe stort på gang […] Og det fungerer til de grader. En skikkelig powertrio som låter som en blanding av god Motorpsycho og amerikansk og engelsk gittarrock fra 70-tallet. Gode riff og låter kombinert med et bunnsolid komp og svært oppfinnsom gitarspill. Her peker pilen bare oppover. (Bergens Tidende – Liveanmeldelse 10.3.2009).

Manheads består av fire gutter fra Bergen og startet i sin nåværende form opp høsten 2003. De siste årene har Manheads etablert seg som et verdsatt liveband i Bergen, noe stor publikumsoppslutning viser. I 2009 kom de på en god fjerdeplass i Urørtfinalen, kun slått av Pony the Pirate, John Olav Nilsen & Gjengen og Fjorden Baby!. Finalekonserten ble overvært av medlemmer fra Turboneger som plukket ut Manheads til å varme opp for dem da de gjestet Bergen 16. mai samme år. Sommeren 2009 vant de også frem i Norwegian Underwood-konkurransen, og sikret seg en plass i programmet til NW.

Siden det er medvind i seilene til Manheads, styrer mannskapet skuta med stø kurs fremover. I løpet av vinteren 2009/2010 ønsker Manheads og Nö Records å gi ut nok en sjutommer, og bandet jobber også med debutalbumet.

”Demonizer befinner seg midt i veikrysset der stoner- møter høyoktan-rock i en endeløs frontkollisjon. Hardt som stein og seigt som harpiks – Dette er en skitten energibombe det spruter herlig testosteron av” (NRK Urørt)

Ettersom Firebyrds for tiden er i en slags dvale, har man tid til å gjøre litt av disse solo-tingene igjen. Dette utenlandsklingende alias jeg en stund oppererte under syntes litt jålete, så nå staffasjen plukket vekk.

Nils Olav Drivdal- Gitar/vokal
Sigrun Tara Øverland- Lyre/Harpe/vokal
Andreas Holteberg- Wurlitzer/gitar/vokal

The Owens

Swim for the trees.

Plateselskap: Your favourite Music / Sonet
Promotering: This Is Management & Promotion
Plateslippdato: 14 september 2009
Albumtittel: Swim for the trees

”Ove Svendsen heter mannen bak prosjektet The Owens, og han har en vakker, lyst nasal stemme som du like gjerne kan bli kjent med umiddelbart. På mange måter er han americana-utgaven av Magnet, eventuelt pop utgaven av Ryan Adams.”
– Stein Østby, VG om plata It was near I died. Terningkast 5

Det er tre år siden The Owens ga ut debutplata It was near I died. Flere av låtene fra plata som «Guarding this Cave» og «In my Pockets» fikk mye spilletid på radio, bla. lå «Guarding this Cave» syv uker på P3´s A-liste. Plata solgte over 6000 eks i Norge og høstet meget god kritikker i norsk presse. Dette resulterte i en rekke store live opptredener, deriblant Quartfestivalen 2007 og VG lista Topp 20 i 2006.

Nå er The Owens ferdige med andre plata Swim for the trees som gis ut på Your Favourite Music (The Alexandria Quartet, Susanne Sundfør, Karin Park, Robert Post) og har altså slippedato den
14. september 2009.

Musikken er denne gangen rikere og produksjonsmessig større med videre bruk av strykere, men Ove sin stemme er fremdeles fremtredende i produksjonen. The Owens består fremdeles av samme besetning som sist og i tillegg har de denne gangen invitert inn flere gjesteartister. Mest kjent, Steve Wickham fra The Waterboys, som spiller fele på «Violent times» og Nathalie Nordnes som bidrar med vokal på duetten «Mess of Everything». Steve Wickham spiller i tillegg bratsj på plate for aller første gang på dette albumet.

Swim for the trees er produsert av Calle Hamre og Daniel Birkeland som blant annet har jobbet med Ida Maria og Dans til Musikken – en hyllest til Lasse Myrvold (The Aller Værste)

”The Owens er hverken Magnet, Kings of Convenience, Christopher Cross eller Simon & Garfunkel, og likevel litt av dem alle. De har levert en plate som smelter på tunga” – Varden om plata It was near I died. Terningkast 5

“Favoritten! – Bergensbandet The Owens har debutert med et mesterverk av en plate. Det tar ikke lang tid før låtene har gravd seg dypt inn i hodet ditt og nekter å finne veien ut igjen. Det er sjelden man støter på så stilsikre og dyktige debutanter” – Smaalenenes Avis om It was near I died. Terningkast 6

”Resultatet som helhet er et tidløst stykke stemningspop. Og en ting til: Av alle plater som er laget i Norge i det siste er det sannsynligvis denne som står fram med det største internasjonale potensialet”.
– Geir Rakvaag, Dagsavisen om It was near I died. Terningkast 5

Erlend Ropstad

Erlend Ropstad startet i grunnen artistkarrieren på Bylarm i 2005. Men allerede året før hadde han spilt inn det som skulle bli ep’en The Magnetic Tapes med Big Bangs Øystein Greni i Grand Sport Studio, med Greni på trommer.- Men i forbindelse med bylarm 2005 kom livespillingen i gang og Erlend kom i kontakt med plateselskapet REC90 , noe som resulterte i platekontrakt og Ep’en kom ut i 2006.To av de låtene ble med på soundtracket til skrekkfilmenFritt Vilt året etter.I 2007 kom Bright Late Nights. En full-lengder spilt inn i Grieghallen Studio, produsert av Davide Bertolini fra Kings Of Convenience. Den plata ble omtalt som et av de 10 beste album fra Norge i 2007 i avisene Adresseavisen, Fædrelandsvennen, Avisa Nordland og Dagens Næringsliv. Den fikk også en rekke “5ere” og “6ere” i tysk og europeisk musikkpresse. På livefronten var 2007 og 2008 aktive år med blant annet norgesturné som support for Thomas Dybdahl og Europaturné som support for The National Bank. I 2008 spilte Erlend også en rekke konserter i Europa på egenhånd, primært Tyskland, Nederland, Belgia og Sveits og det tyske magasinet Intro utropte i 2008 Erlend Ropstad til det mest spennende som kommer fra Norge for tiden samtidig som han hadde showcase på Popkomm i Berlin. Ellers er musikken til Erlend med på den spanske kinofilmen ”8Citas”, Den franske dokumentarfilmen ”20 seconds of joy”, et par tyske reklamekampanjer, musikken har blitt brukt på tv-program i Norge og låtene ”My Third Cup” og ”Winona And I” har begge ligget på spillelister hos Kanal 24 og NRK P1. ”My Third Cup” lå også lenge på A-lista til Belgias største kommersielle radiokanal, Kanal 1. Neste plate skal ut våren 2010 og ferdig spilt før bylarm 2010.

Presse:
Etter showcasen på Eurosonic i 2008 skrev Nederlands nest største avis DA følgende:
“Sukkende som Damien Rice, knurrende som Tom Waits og raspende som Eddie Vedder viser Ropstad seg som en av de beste sangerne i Europa. Og også hans sanger, om
Winona Ryders gjenoppstandelse og om kvinners dårlige vane der de ikke respekterer den alfabetiske ordningen av CD-samlinger, må høres.”

Boomkat.uk skrev om The Magnetic Tapes:
I can say is that this EP is a frankly lovely collection of singer/songwriter tracks. They’re in English, before you start getting all xenophobic, and of course being Scandinavian he has a better grasp of the English language than most of the Midlands and beyond – he might as well be from Portland Oregon as Oslo. The American connection is an important one actually, the half-heard ghosts of classic American singer/songwriter music of the 1960s (Dylan, Neils, Simon and Garfunkel etc) are present throughout this six song showcase, and the Northern chap does a great deal to achieve even a similar sound quality as we recognise from this era, and I can’t begrudge him that. There’s something so cold about modern production techniques that the tape saturated goodness of ‘classic’ recordings becomes more alluring by the minute, and Ropstad exploits this marvellously recreating the warmth we all love so much. Fans of Jose Gonzales, Kings of Convenience and good quality classic singer songwriter music will no doubt fall in love with this EP, let’s hope there’s a full album on the way.

Adresseavisen skrev om Bright Late Nights:
Ropstad har fått opp dampen gjennom oppvarmingsjobber for blant andre Thomas Dybdahl. Og nettopp Dybdahl er en naturlig referanse for Ropstads forsøk i sjangeren «melankoliker med kassegitar». Men: For meg overgår Ropstads «Bright Late Nights» Dybdahls siste plate «Science». Der sistnevnte rotet seg litt bort i teksturer og stemninger på bekostning av gode låter, har Ropstad laget et variert, låtsterkt, direkte og faktisk ganske artig og lettlivet album. Han har klart å tilføre hver låt egne stemninger og særpreg, slik at sangene ikke flyter over i hverandre i småpen anonymitet – slik det gjerne blir det hos andrerangs utøvere i denne sjangeren. Produsent Davide Bertolini (Kings of Convenience) har sin del av æren for at det hele låter såpass bra. Forholdsvis spartansk, men spenstig og varmt. Ropstads elastiske, vibratotunge stemme er et suverent instrument han også vet å utnytte maksimalt.

Puls skrev om Bright Late Nights:
Under your window, Passenger seat (ein nydelig duet med tidligare nemnte Sandtorv), The great cd robbery, safe and sound, You`re a part of me(som minner veldig om Shawn Mullins) og Shiver er alle sterke låtar som får det til å gå kaldt nedover nakken din då stemninga i songane skyller innover deg. Det er akkurat dette som nok må seiast er Erlend Ropstad si styrke som singer/songwriter. Følelsen som han prøvar å formidle vert på ein eller annan finurlig måte din følelse undervegs i songen. Sjølv om det kun er Ropstad og gitaren som stort sett vert brukt vert det ikkje tynn suppe som det fort kan bli med slike singer/songwriter plater. Stemmemessig er det svært lite å klage på, det kan kanskje i lenga bli litt mykje vibrerande melankolsk synging. Men på det som er platas sterke låtar, hadde det rett å slett ikkje passa med noko anna. For første gong kan eg innrømme at ei melankolsk gitarklimpring plate traff meg rett i hjerterota.

Forøvrig femmere på terningen i Moss avis, Hamar Arbeiderblad, Fædrelandsvennen, Adresseavisen og Avisa Nordland til Bright Late Nights.

I 2007 slapp bandet sitt debutalbum. Og for en debut. Med låter som High on morning dew og Off the deep end (4. plass på den offisielle radiolista) som gjengangere på lufta dette året, sørget bandet for å omfavne en god del av pop-hjertene i Norge. I 2010 slippes deres andre album, og bandet er nettopp tilbake fra Bergen hvor de har vært i studio med produsent Kato Aadland (Sgt. Petter, Real Ones, Helen Eriksen, Nathalie Nordnes, Mattias Tellez). Altså en sniklytt på hva vi har i vente. Hurra!

Oslos desidert mest energiske rockeband, Grand Island, er svangre med et nytt album kalt Songs From Östra Knoll 1:22.

Eirik Iversen – Bass/ Vocals
Nils Brodersen – Drums/ Perc
Jon Iver Helgaker – Keys/ Vocals
Espen Gustavsen- Vocals/ Guitar
Pål Gustavsen – Banjo/ Guitar/ Mandolin/ Vocals

Empty Bottles Broken Hearts spiller country etter den gamle skolen, inspirert av 40- og 50-talls honky tonk og artister som Kitty Wells, Hank Williams og Buck Owens. Gamle referanser til tross, bandet leverer et livshow mettet med en genuin energi som har mer til felles med punk enn bluegrass.

Med sin kompromissløse sound og egenskrevne låter har Empty Bottles klart å tiltrekke seg alt fra hardnakkede rootsentusiaster til countryskeptikere. Bandet har bygget seg opp et solid liverykte i hjembyen Bergen, såvel som i Oslo og Stavanger, og spilte blant annet på Klubb Øya i 2008 og på Norsk Country Treff på Breim i sommer.

I 2008 ga bandet ut sin første vinylsingel “Stone Cold Mountain”, spilt inn og produsert av Robert Jønnum, noe som var med på å sikre dem en nominasjon til Natt&Dags Bergenspris som “Årets Up and Coming” for 2008.

Casa Murilo er et engelsk/norsk band med base i Oslo. Musikken deres kan beskrives som skitten pop-rock med innspill av irsk folkemusikk. Gutta leverer et energisk liveshow av høy kvalitet. Bandet har den siste tiden spilt med/varmet opp for blant annet Hiawata!, Ila Auto, Lars Horntveth m/Martin Hagfors og Seven Doors Hotel. Nylig er bandet booket inn på blant annet Mono Café og Café Sør, og skal i samarbeid med Oslo Sporveier ha konsert, med The Little Hands of Asphalt, på trikken.
De har også akkurat blitt omtalt i musikkbloggen Eardrums Music, en viktig musikkblogg for indieband i norden, hvor de ble kåret til Norges beste band i august.
Casa Murilo er nå ferdig med innspillingen av deres første EP, “The Waldemar Thranes Debacle EP”, som slippes i løpet av høsten. Låten “Murilo I love you” fra den nyinnspilte EP’en skal være med på samleplaten Oslo 2, som er satt sammen av plateselskapet Spoon Train Audio og slippes 2. november. Casa Murilo er et seriøst band, som satser fullt på musikkarrieren sin.

Link til Eardrums Music: http://www.eardrumsmusic.com/index.php?s=casa+murilo

Babe Rawlins så dagens lys i 2005 med sin krysning av alternativ rock, indie og popmusikk. Bergenserne har skapt seg sin egen lille nisje bygget på inspirasjon fra band som Sonic Youth, Pixies, dEUS, LOVE m.fl.
I sommer debuterte de på den norske eteren med låten ”Strawberries & Whipped Cream”. I høst fulgte de opp med å vinne Urørt for CARE- konkurransen til årets tv- aksjon hvor de fremførte vinnerlåten ”Beyond The Glass” live under aksjonssendingen på NRK foran en million seere. De ble listet på P3 og spilte live på P3 ’s scene på Youngstorget i forbindelse med tv- aksjonen.
Det siste året har Babe Rawlins turnert over det meste av landet og ferdigstilt sitt første album som ventes i mars.

The Shitsez bio
The Shitsez spiller cheerleaderrock med electropunk twist, og live rocker vi mer enn de fleste. Vi har hørt oss bli sammenlignet med The Sounds, CSS og The Ting Tings, men det er kanskje best å gjøre seg opp en mening selv? Sjekk ut myspace.com/theshitsez
Bandet har spilt sammen i ca 1 1/2 år, og består av Caroline Ingeberg, Jeanette Mørch Larsen, Marcus Trana, Svein Arne Egenæs og Lasse Saurbrey. Live har vi også hatt med supergitarist Even Hermansen (bl.a. Shining, Solveig Slettahjell, Bushmans revenge..)!
I år har vi blant annet spilt på by:Larm i Oslo – Dagbladet teltet, SXSW i Texas, Quartfestivalen, Klubb Øya på Gloria Flames, Brekkerock i Skien, og Blæst i Trondheim – for å nevne noen steder. Vi vil veldig gjerne spille mer, så du ser oss nok på et sted nær deg ganske snart!
I høst har vi startet innspillingen av vårt debutalbum hos de veldig dyktige produsentene i Sailor Studios i Oslo. Det blir en rockete poppunkete electrohop plate med releaseplaner våren 2010. Vi gleder oss!

“DEAR GOD NORWAY, YOU ARE BANANAS”
- Paul Ford – The Morning News – March 2009

- The Shitsez -

Kontakt: Caroline Ingeberg, tlf. + 47 48 06 15 44, mail. caroline@hissig.no

ps. Vi har nå signet med MTG music!