Torgrim Mellum Stene
“The universe is made of stories, not atoms”
Muriel Rukeyser, dikter
Etter en heseblesende klatretur på et karrieretre med så sprikende grener som skuespiller, lingvist og filmprodusent, med tilhørende adrenalinnivå, stoppet Torgrim Mellum Stene opp en vakker høstdag og satte foten i beste tegnefilmstil rett ut i tomme lufta. Heldigvis var det nok av fallende løv å gripe fatt i, og som en rødgul fallskjermhopper dalte han helt ned til bakken igjen. Helt til rota av treet. Rota for alt det han hadde holdt på med og rota for alle menneskelige uttrykk.
Fortellingen.
De tre årene som har gått siden har gått med til å livnære seg 100% som muntlig fortellerkunstner i alle mulige fora. Torgrim fikk Statens Kunstnerstipend for yngre kunstnere i 2009 og har brukt dette til å forske videre i arenaer for fortelling for voksne. Tilværelsen som verbal kinematograf og narrativt enmannsband er ikke så ulikt en musikers, sett bort i fra at livet kun består av live-forestillinger. Ingen arbeidsdag er lik, fra turnéer på fortellerkaféer i inn- og utland, via stuntfortellinger på gata og skreddersydde fortellinger i bryllup og begravelser, til bestillingsverk på kunstfestivaler verden over. Med opplevelser så varierte som å ende på fylla med forfattere i Ukraina under invasjonen av nabostaten Georgia og improvisere nidvers mot Russland som å fortelle norske folkeeventyr til en festsal full av slørkledte skolejenter i Iran. Da Torgrim gikk av scenen etter sistnevnte forestilling ble han møtt backstage av en svær mullah som gikk kjapt mot ham med neven dirrende i været. Hånden føyk nedover i en skarp månesigdbue, traff ham rett i ryggen med bjørnekraft, og et ansikt som brått minnet svært om Julenissen lyste opp mot ham og sa: “Thank you!”
Som musikk, kan fortelling kommunisere på tvers av landegrenser, kulturer og fiendebilder. Den kan være bærer for underholdning, emosjoner og ettertanke. En fortellerkunstner beskrives gjerne som en krysning mellom en forfatter og en skuespiller, men har på mange måter mer felles med kunstuttrykkene musikk og film. Det meste av musikk er narrativ, og i all verdens kulturtradisjoner finner vi klare bindeledd mellom sang og fortelling (jmf. vår egen kvede-tradisjon). Det er heller ikke for ingenting at inderne kaller fortelling for “Poor Man’s Cinema”. Hva forteller Torgrim? Kun fantasien setter grenser: Timelange spillefilmer om historiske figurer eller mytiske landskap, så som “Born to be Wild” – den lystige tragedie om antikkens største Rockestjerne, en forestilling om den bifile hardcore-generalen Alcibiades som viser at rockemytene er eldre enn rocken. Korte performance-riff i “Spoken Word”-sjangeren. Lattermilde visdomsfabler og alvorstunge humorbobler. Fellestrekket er at det aldri foreligger en skreven tekst og at samspillet med publikum er sentralt.
Torgrim opererer oftest alene, men samarbeider også med andre aktører. Sammen med forteller og sanger Ylva Sjaastad er han duoen FortellerJAZZ – som produserer improviserte fortellinger. Han sitter i programstyret til Fortellerfestivalen – Norges største internasjonale arena for fortellerkunst – og er aktivt involvert i Nordisk Mesterskap i StorySlam, som avholdes for tredje år på rad i Oslo til høsten.
Fortelling er sampling fra den kollektive verdensarven og fra opplevelsene du og jeg og alle har hver eneste dag. Det levende ordet som skjer her og nå i samspillet mellom forteller og lyttere, som stiller seg uforstående til opphavsretten og bare er til for én eneste ting: Live-opplevelsen og det direkte og delaktige. Fortellerkunst og live-musikk er naturlige samarbeidspartnere og har vært det siden tidenes morgen, og legger vi til at Torgrim er musikkelsker på sin hals (med ungdomsidoler som spenner fra Freddie Mercury til Goran Bregovic) er det ikke rart vi finner ham på ByLarm.

Portrettfoto (øverst): Nadia Frantsen.
Actionfoto (nederst): Panter Tanter Produksjoner.
