Martin Gihleengen

martin1

Martin startet med kunst for å få seg dame. Hun han mente han hadde sjans på vanket nemlig i et kunstnermiljø, og da måtte han også drive med kunst for å få innpass. Det var forsåvidt en velkommen forandring fra hans vante omgivelser, som stort sett bestod av mennesker som var kliss like, og ikke var spesielt begeistret for kreative folk som var annerledes. Nå følte han seg mer hjemme. Selv om det ikke ble noe dame, da. Han hadde jo ikke sjans på henne overhodet, viste det seg.

Martin er en av disse folka som bare liker å hoppe i ting sånn helt uten videre, uten alltid å tenke seg for mye om. Som den gangen han forsøkte å ta en avstøpning av seg selv, og hoppet opp i et kar med tegl (som var det beste han hadde for hånden akkurat der og da). Dessverre hadde han helt glemt å tenke på det som heter kroppshår. Så resultatet var en uformelig klump med stearin mettet med kroppshår, og en figur av en hånd som ikke så så aller verst ut. Og en hel del smerte.

Vondt var det også å sitte seks timer i frysende kulde i gågate som performance til inntekt for Operasjon Dagsverk. Det er ikke smerten i seg selv han er ute etter, det er bare av og til en del av veien til målet. Martin driver også med mer smertefrie ting som maleri og tegning, samt utsmykking av scene. Den bildende delen startet ut abstrakt, men går nå gradvis mer og mer over til realistiske uttrykk.

- Jeg pleide klistre alt som mer mulig å klistre på et lerret. Men for å bli ordentlig kunstner, føler jeg også jeg burde kunne male mennesker som ser ut som mennesker, klargjør han.

Ut av hyppig kaffemisbruk, minimale budget og desperate forsøk på å holde seg unna tegneblokka spirer det altså ut både gode og fantastisk dårlige ideer fra denne unge mannen. Idéen til objektkappløps-innretningen, som i bunn og grunn er et ristende bord hvor oversiden skråner svakt og er inndelt i racingbaner, kom til ham da han satt og ventet på bussen og trommet på en bok som mobilen hans lå på. Konseptet er at man kan race hva man enn har for hånden, det være seg pastillboks, mobiltelefon, brilleetui, kortholder, og se hva som kommer først. En fin måte å bli kvitt litt tid på mellom to konserter, eller en icebreaker hvis konversasjonen går trått.