Ghetto Spedalsk
Og der kunne vi nesten stoppet å fortelle. Bildene er fantastiske, og påfunnet så uventet og sært at det er en hel historie i seg selv. Men la oss skrape litt under overflaten her. På den ene siden har vi gatekunstens urbane uttrykk,en omdiskutert sjanger som har satt sitt preg på måten vi ser på kunst både i og utenfor galleriene. Den har påvirket hvordan vi ser på det offentlige rom, og hvordan vi har rett til å bruke dette rommet. Det er en kunstform som har eksistert i varierende grad helt fra antikkens Hellas og Romerriket, til 80-
tallets New York, og som idagens storbyer er et utbredt fenomen, elsket og hatet.
På den andre siden har vi den øde, vakre og ville naturen i Lofoten. Vi har de høye fjellene og dype fjordene. Vi har husene som er glemt og overlatt til seg selv for å forfalle i det røffe klimaet, tause monumenter over fraflytting og nedgangstider med gjenspikrede vinduer og maling som flasser av. Og viktigst av alt: Vi har menneskene som har funnet sin plass der. De mange forlatte husene har tross alt gitt ly til generasjoner som også har sine historier å fortelle.
Når Dolk og Pøbel puster nytt liv i gamle vegger i dette fantastiske galleriet skjer det noe helt spesielt. Folk i nærområdet ser plutselig på husene på en helt ny måte. Husene våkner til live. Historiene kommer til syne. Et by-fenomen som til vanlig
er forbundet med ugagn og vandalisme blir med ett til symboler på at finnes muligheter der man minst venter å finne dem.
Disse maleriene har blitt omfavnet og har vakt stor begeistring og glede hos de som bor i nærheten. Når Dolk og Pøbel spør huseierne om å få lov til å male nye hus hus er det utelukkende positiv respons å hente. De får frie tøyler og får jobbe helt uforstyrret så lenge de vil. Og det er slettes ikke uvanlig at de får lov til å overnatte i husene mens de jobber.
Til nå har de malt et titalls hus i Lofoten, og de har fått tillatelse til å male et tjuetalls til. Det skal skje neste sommer, og da er planen å hente opp et knippe internasjonale kunstnere, male i hemmelighet på hus som ligger ensomt til, og deretter ha en street art-festival slik at folk kan oppdage dem etter at de er ferdige.
Vi blir rett og slett litt rørt. Hvis det er noe prosjekt som summerer opp hva Nisjelandet virkelig handler om så må det være dette! Vi er fullt klar over ironien i å ta konseptet urban kunst i øde omgivelser tilbake til storby-strøk i forbindelse med årets by:Larm. Det finnes bare ikke noen vei utenom.
Sist oppdatert 18. August 2009, 2009 Del denne siden
