Skiippagurafestivalen
Hvordan?
Dagen etter kjørte to av dem gjennom bygda Skiippagurra i Tana. På
andre siden av Tanaelva lå den store, innbydende stranda i Vestre
Skiippagurra badet i lav høstsol. De stoppet bilen og ble stående å
speide over til den store sandbanken og skogkanten.
Der og da ble det bestemt. Skiippagurra skulle fram i lyset igjen. Som
en rockefestival på sandstranda. Et beach-party med «folk, joik og rock»
ved elvebredden i naturskjønne omgivelser ingen andre steder enn Tana
kan by på. I dag, 7 år etter, er stedsnavnet er linket opp mot en av
landets kuleste festivaler, som nå begynner å bli kjent i hele
Barents-regionen og landet forøvrig.
De siste årene har besøkstallet på Skiippagurra-festivalen ligget rundt
3500. Internasjonale størrelser har gjestet festivalen, men det er
likevel Skiippagurras fokus på samisk og folkrock som har gjort at de
har blitt lagt merke til, i tillegg til at festivalen har blitt
toneangivende for ung ny musikk fra Øst- og Midt-Finnmark.
Skiippagurra har allerede rekruttert flere band til by:Larm.
Skiippagurrafestivalen tar over stafettpinnen etter Audunbakken-
festivalen fra Sør-Odal ifjor. De tar med hjertet av festivalen inn på
røykeområdet ved teltet på Youngstorget. Det betyr: Slappe av på
reinskinn, kjenne lukten av bål, og smake på tørkakjøtt og bålstekt
Tana-laks, bare for å nevne noe. 70 grader nord midt i Oslo, altså. Det
skjer ikke for ofte.
Sist oppdatert 18. August 2009, 2009 Del denne siden
