MÅKER
Dette er samme mekanisme som for eksempel sommerfugler benytter seg av.
Pynten på vingene deres minner gjerne om øyne, og er det noe dyr skyr
unna er det digre, skumle blikk. Og
selvfølgelig: Plastik-ugler og andre fugleskremsler er øvrige varianter
av samme tema.
Men at måker er livredd måker – det gir liksom noe ekstra, sant?.
Og dette var ikke noe engangstilfelle heller. Strøk ble jo naturlig nok
nysgjerrig på fenomenet, og har gjentatt motivet flere steder senere.
Med samme
resultat. Tomt for måker. Riktignok, hvis en gir dem nok tid skjønner
måkene at dette bare dreier seg om noe todimensjonalt som hverken rører
seg eller er farlig, og lærer seg tilslutt å drite i den. Men det tar
altså en stund.
Strøk er ikke måkeplager. Han har bare utviklet en spesiell interesse
for hvordan dyr reagerer på kunst. For eksempel å male et bilde som en
hund begynner å bjeffe mot. Han ser etter motiver som gir et
førsteinntrykk som dyr på ett eller annet vis blir satt ut av, sinte på,
rømmer fra, eller får dem til å føle seg vel rundt. Det beste
komplimentet Strøk kan få er om et dyr bryr seg om det han skaper.
Mennesker og kunstkritikere får pent stille seg i andre rekke.
Planen med måkeprosjektet er å eksperimentere videre med det på
forskjellige steder; ved sjøen, på fiskemottak, nypløyde jorder – altså
steder der det finnes måker. På Nisjelandet i år finner du kanskje en
diger, malt måke på en søppelfylling nær Oslo. Og i så fall måker alle
andre steder enn der.
Sist oppdatert 07. September 2009, 2009 Del denne siden
